Søndagstur

Etter en laaang, sløv søndag med gutta mine, fikk jeg med den største ut på en liten tur i det kalde høstværet. Jeg håpet å rekke solnedgangen, men med ull og fleece som skulle på, rakk vi det akkurat ikke. Vi fikk derimot med oss en fin og gyllen skumring gjennom skogen, mens vi vasset gjennom tørt høstløv og pratet om alt og ingenting. 

Mine to gutter er ganske så ulike i både sinn og skinn, og den eldste har et større behov for alenetid og stillhet enn det den yngste har. Det var så fint å rusle der med han mens jeg lette etter fotomotiver og han etter pinner. Han fortalte meg om hvem som ikke har kjæledyr i klassen (bare han, ifølge ham selv. Hint hint), hvordan han ville ha tatt vare på en hund om han fikk en og hvilke snarveier han tar hjem fra skolen. Han beskrev i detalj hvordan han ville fylt opp vannskålen til hunden hver dag etter skolen og hvordan han ville hatt den i bånd mens han lekte og gikk tur med den, sånn at den ikke skulle forsvinne. 

Det er så mange fordeler og gleder med å ha to gutter som er så like hverandre i alder, men en av ulempene er å klare å gi dem begge alenetid med oss voksne. Spesielt min eldste "ofrer" seg ofte for å opprettholde husfreden med en krevende Lillebror. 

Så å rusle sånn med han, den fine gutten min, i sakte tempo en søndags ettermiddag mens han bestemte hva vi snakket om, gir virkelig glede til mammahjertet.