Så var den her igjen: fredagen da alt skal være ryddig og nyvasket, klærne skal ligge rene og ferdigbrettede i skapet,
og barna skal lukte av disneysåpe og babyolje.
Jeg er en av de som bruker (enormt) mye tid på Pinterest, og innimellom lar jeg meg lure til å klikke videre på de "slik organiserer du hjemmet ditt på 30 dager-" linkene. Eller: "10 måter å få et renere hjem på." Jeg vet jo at det idioti, at jeg føler meg utilstrekkelig, og lurer på om kvinnene som har disse rene hjemmene egentlig er ekte.
Jeg leste for en tid tilbake om en amerikansk familie som hadde som regel at det alltid skulle være så rent og ryddig at de kunne få overraskende gjester uten å frike ut. Og at dette gikk
så fint og ikke var noe problem å etterleve.
Hæ?! Det har aldri skjedd her hjemme.
Jeg liker jo (som de fleste andre) også best at det er rent og pent rundt meg; et ryddig hjem = et ryddig hode, men balalaika for et race det er! Husarbeid med småbarn er jo som å skuffe snø i motvind, som jeg så beskrivende har blitt fortalt.
Tro meg; jeg bruker
mye tid på å rydde! Men ca tre og et halvt minutt etter barnehageankomsten, flyter det møkkete tøyet, sand er dratt langt inn på kjøkkengulvet og matboksen ligger et sted bak skoene i gangen, hvor jeg (kanskje) finner den igjen mandag morgen.
Så de bildene jeg viser her, er ikke alltid den hele og fulle sannhet. Men det er jo mye morsommere å vise frem de fine bildene, de stundene det er ryddig og rent, enn de gangene man føler man trenger en stivkrampesprøyte eller i det minste en dusj etter å ha gått over kjøkkengulvet... Jeg syns bloggingen er mer inspirerende for meg selv på den måten, og da også forhåpentligvis for noen andre.
Dette var bare et lite hjertesukk fra meg på fredagskvelden, etter at jeg og mannen akkurat har byttet på å smøre kveldsmat, bytte bleier, rydde og vaske gulvet.
Og nå skulle jeg vel lagt ut noen velvalgte bilder av rotet vårt, men det gidder jeg faktisk ikke å bruke tid på å ta bilde av.
Dette får være mitt lille bidrag til diskusjonen om "det perfekte liv på nett," som tydeligvis er evigvarende.
Diskusjonen altså. Og rotet også har jeg innsett.
Ha en strålende helg der ute!