søndag 20. januar 2019

Boligreportasje i Aftenposten






For et par år siden var hjemmet vårt på trykk over flere sider i Rom123. En kjempefin artikkel!
Nå har den virkelig fått sin renessanse, da den denne uken har vært i Aftenposten Bolig (som hovedsak), Adressa, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergen Tidende!

Jeg har fått masse fine kommentarer både på facebook, Instagram og til og med på mail, i tillegg til ansikt til ansikt. Må jo si at det er morsomt. Jeg jobber med å ikke syns at det er flaut, for jeg kjenner at janteloven ligger godt forankret i meg. "Du skal ikke kommer her og tro at du er noe, liksom.."

Men artikkelen er koselig og godt skrevet og viser bare hvordan akkurat vi bor. Og at andre syns det er inspirerende og fint, er jo bare hyggelig.

Fargegjengivelsen er jo så som så på avispapir, så bildene er ikke de flotteste. Men virkelig et koselig gjensyn!





Nå nytes siste rest av søndagen, før en ny uke står klar og venter på oss!

---




fredag 4. januar 2019

Året 2018 i bilder




Nok et år er gått, og man begynner å tenke, bevisst eller ubevisst,  - hva har jeg gjort dette siste året?
Sånn egentlig?

Det er lett at hele året drukner i klesvask, matpakker, lekser, rutiner og hverdag. Og jobb. Mye jobb.
Men så tenker jeg et lite hakk videre og innser at året faktisk har inneholdt så mye mer. Vi har feiret fine bursdager, vært på cruise i Middelhavet, reist til Milano, Budapest, kjøpt sommerhus, satt opp (og mistet) et drivhus, hatt en førsteklassing til og ikke minst har vi hatt mange, fine hverdager. Hverdager hvor sola har skint skarpt inn i stua, hverdager med latter, lekeslåssing, filmtitting og gjennombrudd på lesefronten.

Jeg har spolt meg gjennom året i bilder, og har lyst til å lage en kort (eller lang) oppsummering her.


Begynnelsen av året inneholdt morgener med tente lys, flere bursdager og tur på hytta. En deilig jobbtur til Milano satte standarden med masse sol og varme.




Våren gikk stort sett med til å bygge drivhus, ordne i hagen og å ha verandadøra åpen så mye som mulig. Vi kunne begynne å ane konturene av den fantastisk varme sommeren vi hadde i vente.



Sommerferien begynte rimelig bra på verdens største cruiseskip. Vi var hele storfamilien på tur, og startet i Barcelona, stoppet innom Palma, Marseille, Porto Venere, Civitavecchia, Napoli og Capri. En helt fantastisk tur som vi aldri kommer til å glemme.




Noen uker senere kjørte vi nordover mot mitt barndoms paradis; Tysnes.
Her tilbragte vi late dager med fisking, turer i fjellet og i fjæra, vi levde livet i et rolig tempo med baking og sløving. Da vi siste uken før vi reiste hjem også fikk kjøpt nøyaktig det sommerhuset vi har siklet på i et par år, var lykken komplett! Nå blir det oppussing til sommeren, og planene er allerede godt igang. Eget innlegg om det fine sommerhuset vårt kommer.




Hjem fra ferie til et uttørket drivhus jeg med nød og neppe klarte å bringe tilbake til live. For deretter å miste det i den verste stormen på Romerike på over 30 år. Det eneste som stod igjen var fundamentet, alt annet hadde vinden tatt. Jeg klarte å redde sitrontreet mitt, tomatplantene og en del krukker, men det var alt. Tomatplantene fortsatte sitt liv innenfor terrassedøra, og ga en fin avling utover høsten.

Jeg var helt knust, og har vel egentlig ikke kommet meg over det enda. Jeg har store planer om et nytt drivhus, men det blir kanskje ikke i år.




Høsten kom og gikk med magiske farger, høstferie på fjellet, Halloween, uteklær, vottetrøbbel og cherrox. Høsten syns jeg var som en grøt hvor jeg stort sett gjorde det jeg kunne for å holde hodet over vann. En av de aller fineste helgene var da jeg og Einar fikk en frihelg på Spa i Larvik. En helt nydelig helg.




Julen kom med den verste forkjølelsen noen av oss har hatt på lang tid. Fire av fire var slått ut, men vi klarte å gjennomføre det viktigste allikevel.



Det er lett å glemme at året består av 365 dager, og at ingen dager er helt lik den forrige. Selv om det fort kan se sånn ut. Jeg gleder meg til 2019 og alt det rare, morsomme, teite, slitsomme og kanskje triste dette året vil bringe med seg.



onsdag 2. januar 2019

Siste rest av jul





Jula er vel strengt tatt over nå, men disse to rampeguttene må også ut på bloggen. Julekortet var en av de tingene jeg ikke kom helt i havn med i år (i fjor). Bildene ble tatt og kortet laget og bestilt, men så kom det ikke så veldig mye lenger. Julekortene ble levert til de nærmeste, men å få dem i en konvolutt og sende dem ut, det klarte jeg ikke i år (i fjor).

Vi prøver på nytt igjen til neste år (i år, herregud).

Nå er det på høy tid å få pakket vekk jula, men hver gang jeg tenker på det eller prøver å sette igang, innhenter denne formen meg (skal snart slutte å snakke om sykdom). Satser på at jeg er litt bedre i helgen, og kan ta et jafs da. Det er liksom ingenting som er så feil for meg som julepynt i januar. Da er jeg klar for grønt gress og hvitveis jeg. 

 Mens jeg venter på at våren skal komme, får disse hvite amaryllisene duge.


I morgen er det hverdag igjen, og hjelpes, jeg gruer meg til å vekke de to krapylene før klokka sju.
De sover til ti og halv elleve nå, så det skal litt innsats til for å snu den døgnrytmen.


tirsdag 1. januar 2019

Dårlig samvittighet og nyttårsforsetter





Denne jula har jeg kjent mye på dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært (og fremdeles er) syk, dårlig samvittighet fordi vi ikke kom oss på hytta som gutta hadde gledet seg så veldig til. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke har orket å leke ute med dem, fordi jeg har hatt kort lunte, rotete hus, tydd til pizzabilen hvertfall én gang, og dårlig samvittighet fordi jeg ikke har hatt energi til å være i juleselskap, hatt felles julefrokoster med mange slag pålegg eller vært sosial med venner. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har lest én eneste side i de to bøkene jeg hadde gledet meg til å lese, og dårlig samvittighet fordi jeg antakeligvis ikke er klar for jobb denne uken i det hele tatt.

Men da min fine, snille mann lagde koselig felles frokost for oss alle i dag og vi snakket om hvilke nyttårsforsetter vi hadde, tenkte jeg at noe rett må vi da ha gjort oppi alt sammen, for min eldste sa at hans nyttårsforsett var å spille mindre Playstation og leke mer med Legoen sin. Det kan jo hende at julen har gitt ham en liten overdose av Playstation, men aldri så galt at det ikke er godt for noe, eller hva?



Og når det kommer til mitt nyttårsforsett, tror jeg det skal være å ha litt mindre dårlig samvittighet.
Å være litt snillere med meg selv, snakke meg selv frem og opp og innse at selv med den dårligste formen jeg har hatt på veldig lenge, har jeg klart å gi barna og familien min en fin jul. En jul som de kommer til å huske fordi julenissen nesten gikk i julefella vår, fordi de fikk skikkelig kule gaver å leke med, og ikke minst fordi de fikk være innendørs ti dager i strekk!


Godt nytt år!
💫💫