Året 2018 i bilder

Nok et år er gått, og man begynner å tenke, bevisst eller ubevisst,  - hva har jeg gjort dette siste året?
Sånn egentlig?

Det er lett at hele året drukner i klesvask, matpakker, lekser, rutiner og hverdag. Og jobb. Mye jobb.
Men så tenker jeg et lite hakk videre og innser at året faktisk har inneholdt så mye mer. Vi har feiret fine bursdager, vært på cruise i Middelhavet, reist til Milano, Budapest, kjøpt sommerhus, satt opp (og mistet) et drivhus, hatt en førsteklassing til og ikke minst har vi hatt mange, fine hverdager. Hverdager hvor sola har skint skarpt inn i stua, hverdager med latter, lekeslåssing, filmtitting og gjennombrudd på lesefronten.

Jeg har spolt meg gjennom året i bilder, og har lyst til å lage en kort (eller lang) oppsummering her.

Begynnelsen av året inneholdt morgener med tente lys, flere bursdager og tur på hytta. En deilig jobbtur til Milano satte standarden med masse sol og varme.

Våren gikk stort sett med til å bygge drivhus, ordne i hagen og å ha verandadøra åpen så mye som mulig. Vi kunne begynne å ane konturene av den fantastisk varme sommeren vi hadde i vente.

Sommerferien begynte rimelig bra på verdens største cruiseskip. Vi var hele storfamilien på tur, og startet i Barcelona, stoppet innom Palma, Marseille, Porto Venere, Civitavecchia, Napoli og Capri. En helt fantastisk tur som vi aldri kommer til å glemme.

Noen uker senere kjørte vi nordover mot mitt barndoms paradis; Tysnes.
Her tilbragte vi late dager med fisking, turer i fjellet og i fjæra, vi levde livet i et rolig tempo med baking og sløving. Da vi siste uken før vi reiste hjem også fikk kjøpt nøyaktig det sommerhuset vi har siklet på i et par år, var lykken komplett! Nå blir det oppussing til sommeren, og planene er allerede godt igang. Eget innlegg om det fine sommerhuset vårt kommer.

Hjem fra ferie til et uttørket drivhus jeg med nød og neppe klarte å bringe tilbake til live. For deretter å miste det i den verste stormen på Romerike på over 30 år. Det eneste som stod igjen var fundamentet, alt annet hadde vinden tatt. Jeg klarte å redde sitrontreet mitt, tomatplantene og en del krukker, men det var alt. Tomatplantene fortsatte sitt liv innenfor terrassedøra, og ga en fin avling utover høsten.

Jeg var helt knust, og har vel egentlig ikke kommet meg over det enda. Jeg har store planer om et nytt drivhus, men det blir kanskje ikke i år.

Høsten kom og gikk med magiske farger, høstferie på fjellet, Halloween, uteklær, vottetrøbbel og cherrox. Høsten syns jeg var som en grøt hvor jeg stort sett gjorde det jeg kunne for å holde hodet over vann. En av de aller fineste helgene var da jeg og Einar fikk en frihelg på Spa i Larvik. En helt nydelig helg.

Julen kom med den verste forkjølelsen noen av oss har hatt på lang tid. Fire av fire var slått ut, men vi klarte å gjennomføre det viktigste allikevel.

Det er lett å glemme at året består av 365 dager, og at ingen dager er helt lik den forrige. Selv om det fort kan se sånn ut. Jeg gleder meg til 2019 og alt det rare, morsomme, teite, slitsomme og kanskje triste dette året vil bringe med seg.