Dårlig samvittighet og nyttårsforsetter

Denne jula har jeg kjent mye på dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært (og fremdeles er) syk, dårlig samvittighet fordi vi ikke kom oss på hytta som gutta hadde gledet seg så veldig til. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke har orket å leke ute med dem, fordi jeg har hatt kort lunte, rotete hus, tydd til pizzabilen hvertfall én gang, og dårlig samvittighet fordi jeg ikke har hatt energi til å være i juleselskap, hatt felles julefrokoster med mange slag pålegg eller vært sosial med venner. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har lest én eneste side i de to bøkene jeg hadde gledet meg til å lese, og dårlig samvittighet fordi jeg antakeligvis ikke er klar for jobb denne uken i det hele tatt.

Men da min fine, snille mann lagde koselig felles frokost for oss alle i dag og vi snakket om hvilke nyttårsforsetter vi hadde, tenkte jeg at noe rett må vi da ha gjort oppi alt sammen, for min eldste sa at hans nyttårsforsett var å spille mindre Playstation og leke mer med Legoen sin. Det kan jo hende at julen har gitt ham en liten overdose av Playstation, men aldri så galt at det ikke er godt for noe, eller hva?

Og når det kommer til mitt nyttårsforsett, tror jeg det skal være å ha litt mindre dårlig samvittighet.
Å være litt snillere med meg selv, snakke meg selv frem og opp og innse at selv med den dårligste formen jeg har hatt på veldig lenge, har jeg klart å gi barna og familien min en fin jul. En jul som de kommer til å huske fordi julenissen nesten gikk i julefella vår, fordi de fikk skikkelig kule gaver å leke med, og ikke minst fordi de fikk være innendørs ti dager i strekk!

Godt nytt år!

💫💫