De siste dagene i september

September har disket opp med noen strålende fine dager med skarp, varm sol og åpen verandadør. Hun har samtidig bydd på høststormer, regn og nesten-kuldegrader.  Men det er de fine, varme dagene vi husker best, og det er også da stua mi er finest. Og når jeg til og med fikk vasket vinduer en sen søndag i september, da ble nesten skillet mellom ute og inne visket helt bort.

Tomatplantene mine har flyttet inn etter at drivhuset mitt forsvant i den verste stormen på over tretti år her på Romerike, en fredag i midten av august. Det er så trist at jeg nesten ikke klarer å snakke om det. Absolutt alt forsvant med vinden, konstruksjonen ble bøyd i alle retninger og vindusplatene blåste over til naboene. Plantene var det ikke mye igjen av, bare sitrontreet (heldigvis) og tomatplantene overlevde tumultene.

Den korte stunden jeg fikk ha drivhuset, ga det meg så mye glede og ro, så neste års versjon 2.0 planlegges allerede. Jeg tror jeg må gå for et litt større drivhus, med innebygd vanning, så jeg kan reise på ferie med litt lettere hjerte.

Enn så lenge produserer tomatplantene mine fine, store tomater, men det spørs om ikke blomstringen er over om ikke så veldig lenge.

Jeg forbereder meg på kaldere dager nå som oktober allerede har banket på døren. Det er lenger mellom dagene med åpen verandadør, jeg har funnet frem ulltøy og allerede fyrt et par ganger i peisen.

Jeg håper oktober blir fin og klar, og kan by på mange varme og gylne høstdager.