Snøen og regnet ser ikke ut til å gi seg med det første her hjemme, så da er det på tide å drømme seg tilbake til Madrid igjen. Det var jo kjølig der og (mistenker at det var der min forkjølelse startet...), men lufta var liksom annerledes. Varmt og godt i sola, men kaldt i skyggen. Vi hadde både regn og sol og nøt begge deler. Byen ble så vakker da fortauene ble våte og blomstene på trærne klamret seg fast i vindkastene.
Du vet hvordan alt lukter og føles annerledes i et nytt land. Alle snakker et språk du ikke forstår, folk ser annerledes ut, gestikulerer annerledes og lever liv du ikke vet noe om. Det er det morsomme med å være på ferie. Bare kikke på folk, og lure på hvordan akkurat hun eller han lever. Antakeligvis er det ikke så annerledes enn mitt liv her hjemme.
Å vandre gatelangs i en ny by, må være det beste som finnes. Spesielt når man har med seg kamera overalt. Å komme hjem og se igjennom de mange hundre bildene er en så fin avslutning på mine ferier. Å være glad i å fotografere må jo berike livet?!
Under studietiden min reiste jeg til flere byer som en del av studiene. Ofte var det interiørarkitekter eller arkitekter med, og de var alltid opptatt av at vi skulle se opp. De ville at vi skulle se opp på fasadene rundt oss. For der oppe gjemmer det seg ofte mange godbiter. Vakre fasader, vinduer, balkonger og utsmykkede spir. Og å titte opp har jeg visst fortsatt med. For det dukker stadig opp mange fine fasader i bilderullen min.
Wow!!
SvarSlett