Det er akkurat som om det var i går jeg satt timevis i en vond stilling av frykt for å vekke deg. At det var i går jeg bekymret meg for øreverk, feber, lite matlyst, for stor matlyst, tett nese og rennende nese. Bleier som var for tørre og bleier som ikke holdt inne. Alle timene våken i mørket med din varme lille kropp mot min, virker så nær. Tiden da jeg var ditt alt, er snart forbi.
I dag er du et selvstendig lite menneske som kan glede, frustrere, vise omtanke og kjærlighet, og også lyve for egen vinnings skyld. En sammensatt liten person med en kompleks personlighet.
En person jeg prøver å forstå så godt jeg kan. Lytte til, stille spørsmål uten å tvinge meg på, beskytte mot alle livets farer og utfordringer uten å feie all motstand av banen før du selv kommer frem.
Så vakkert, fint, spennende, morsomt, frustrerende, utfordrende, slitsomt og ufattelig givende det er å være din mamma!
En så rørende og minneverdig dag det har vært sammen med deg i dag. Nye klær og spente ansikter, litt for stor sekk og fine sko. Nye venner og et rømningsforsøk da du skulle hilse på Frøken. Noen tårer, mange smil og stor mestringsfølelse. Feiring med familie på middag og kake var en fin avslutning på denne dagen som også plutselig var forbi.
---
<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du bruker av din tid og legger igjen noen ord!