Bare veien og toglinjen bryter landskapet. Åsene og bakkene er mørke og monotone, dekket av grantrær. Løvtrærne strekker seg nakne mot himmelen, en jevn, grå hvelving.
Den blå timen har kommet.
Bylivet legges bak meg, og det gjør stresset også.
Ingenting er som å komme hjem.
Stemningsfult - flott innlegg!
SvarSlettØnsker deg og dine en finfin søndag:)
Klem Marianne