Når dagene blir kortere og mørket trenger seg på.
Når humør, selvtillit og tro på egne evner er på et bunnivå, er det noe tilfredsstillende med at været passer inn.
En grå, tung himmel ligger som et lokk over verden og mitt hode.
Men så møter jeg disse øynene. Hva tenker du på? Hva drømmer du om?
Disse uskyldsrene øynene som løfter meg opp og prøver å si: "det går over, mamma. Jeg er her."
Så fint innlegg, vakre bilder. :)
SvarSlett