For et par måneder siden fotograferte jeg mitt første bryllup!
Veldig skummelt, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg for å si ja.
Brudeparet ønsket at noen dokumenterte dagen, fra den forventningsfulle morgenen med sminking og frisør, og frem til middagen var ferdig.
Jeg var usikker på hvordan jeg ville takle oppgaven, om jeg ville klare å fange de viktige og spesielle øyeblikkene. Var jeg rask nok?
Etter å ha blitt forsikret om at terskelen var lav, at jeg bare skulle gjøre mitt beste, og at de var fornøyd om de fikk et par bilder som ikke var av blitzopplyste bakhoder, takket jeg ja.
Jeg tenkte at dette var en perfekt første gang, og jeg takker ja til all erfaring!
Det hjalp også at brudeparet hadde bestilt portrettbildene hos en profesjonell fotograf. Da følte jeg at om jeg dreit meg ordentlig ut, så hadde de hvertfall portrettbildene.
Det skulle vise seg at jeg klarte å fange en del fine øyeblikk.
Et bryllup går i høyt tempo, og jeg hadde lest utallige artikler med tips og triks, og sett gjennom hundrevis av inspirasjonsbilder på forhånd.
Ett råd jeg fulgte, var å fotfølge bruden hele dagen. Hvor enn hun gikk; jeg var to skritt etter.
På den måten håpet jeg å fange noen genuine øyeblikk.
Jeg hadde også fått utdelt et oppdrag av brudeparet i løpet av dagen, og det var å ta bilder av alle gjestene, i par eller gruppe. En utrolig utfordrende oppgave, helt til jeg fant ut at selskapslokalet hadde en fin veranda. Da ble det straks litt lettere. Her kom både folks romantiske og mer høytidelige side frem :) Dette er noen måneder siden, så lyset svant raskt utover ettermiddagen.
<3
Jeg var rimelig svett og sliten etter en femten-timers arbeidsdag, men jeg var fornøyd med innsatsen.
Dette er virkelig noe jeg kunne tenke meg å prøve flere ganger.
Første gangen var mye prøving og feiling, og jeg lærte masse!
Brudeparet ble forhåpentligvis også fornøyd, og jeg håper de har noen bilder de kan se tilbake på og minnes med glede.
