Hyttetur og vinter i lufta

En uke som alenemor er straks over, far i huset kommer hjem fra Kina i morgen. Eneste grunnen til at dette har gått rundt, er at bestemødrene har forbarmet seg over oss og hentet unger, luftet bikkjer, lagd middag, ryddet og vasket klær. Hvordan alenemødre klarer dette helt alene, er for meg et mysterium.

Men nå kommer endelig pappaen hjem, og alle hjerter gleder seg!

I helgen var det mamma sin tur til å forbarme seg over oss, da vi tok henne med på hytta på fredag morgen. Gutta hadde planleggingsdag på skolen, og jeg brukte litt avspaseringstid.

Så deilig å komme opp på fjellet. Til kald, klar luft og helt nydelig natur. Fjellet var helt magisk på lørdag, med rim på alle strå, gress og tuer. Gutta hoppet på små isflak for å finne ut hvilke som var gjennomfryst, og hvilke de kunne knuse, og hvertfall den ene av dem var rimelig kald på tærne da vi var på vei hjem igjen.

Vi skulle gå helt ned til rasteplassen ved Ukstjønnet, men det vi husket som bekken, hadde blitt til en stor elv siden sist. Så den klarte vi faktisk ikke å komme over, med mormor, sekk og hund. Så da ruslet vi heller ned til vannkanten, og spiste kjeks og kastet isklumper ut på isen på vannet.

Kameraet fikk også være med ut og lufte seg, det er lenge siden nå. Deilig å kjenne at gleden ved å ta bilder fremdeles er der, selv om det har blitt litt lenge mellom hver gang.
Det var ikke så lett, da jeg skulle holde styr på ett stykk vilter hund i langline samtidig som jeg gjerne ville knipse litt, men jeg kom jo faktisk hjem med ganske mange fine motiv.

Motivene er hvertfall tro mot slik det føltes på fjellet. Kaldt, og utrolig klart med en så fantastisk sol. Lenger ned mot hytta lå tåka tett, men på toppen av fjellet var det nydelig.