2020 - OG NY BLOGG!

Plutselig var det et nytt år, og jeg bestemte meg for å flytte bloggen min!

Jeg holdt på å bli helt gal av at jeg ikke fikk utseendet til å bli så enkelt som jeg ville ha det, i tillegg gjør Blogger alle bildene mine uskarpe. Og det er absolutt ikke noe gøy for en perfeksjonist som meg!

Uansett - Her er link til min nye blogg:

SPIRE

Første søndag i advent

I år har jeg gjort noe som jeg har sagt at jeg aldri skal gjøre: lage pakkekalender.
Jeg lagde pakkekalender én gang for mange år siden, men da var Storebror litt for liten til å sette ordentlig pris på det. Siden har begge gutta fått både pepperkakekalender og Lego- eller sjokoloadekalender, og vært veldig fornøyd med det. Men i år, av en eller annen grunn, insisterte de på pakkekalender. Jeg ga meg, og dermed: pakkekalender på veggen!

Jeg er jo enig i at nå når den først henger der, er det jo veldig koselig. En gammel gardinstang pyntet med granbar og masse pakker, det gir julestemning som bare det.

Jeg har også fylt på med litt juleblomster og stjernene har kommet opp i vinduene.
Det eneste som mangler nå er selve adventsstaken. Den er litt ulik fra år til år, og i år skulle jeg gjerne hatt mose. Men det var de tomme for på blomsterbutikken da jeg var der, og det er litt for mye snø til at jeg kan gå ut plukke litt.

Men jeg skal nok klare å improvisere litt, så vi kan tenne ett lys i dag, første søndag i advent.

Søndag

Mens regnet bøtter ned utenfor vinduene, og det stort sett er grått, grått, grått, er det hyggeligere å se på noen bilder fra en dag litt tidligere i høst.

Da var det sol inn vinduene, og den aller siste buketten fra hagen var på bordet. Blomsterenga vår blomstret mye mer enn forventet, og det kom opp så mange, fine ulike blomster. Nå håper jeg at det kommer opp litt blomstereng til neste vår også.

Vi har tenkt oss på julemarked etterpå, så kanskje vi klarer å få bittelitt julestemning denne grå søndagen? Tenk at det er advent om en uke allerede? Som vanlig, er jeg ikke helt klar for det..

Jeg har planer om å ta bilder til julekort etterpå, men vi får se hvor samarbeidsvillige både guttene og hunden er..

Hyttetur og vinter i lufta

En uke som alenemor er straks over, far i huset kommer hjem fra Kina i morgen. Eneste grunnen til at dette har gått rundt, er at bestemødrene har forbarmet seg over oss og hentet unger, luftet bikkjer, lagd middag, ryddet og vasket klær. Hvordan alenemødre klarer dette helt alene, er for meg et mysterium.

Men nå kommer endelig pappaen hjem, og alle hjerter gleder seg!

I helgen var det mamma sin tur til å forbarme seg over oss, da vi tok henne med på hytta på fredag morgen. Gutta hadde planleggingsdag på skolen, og jeg brukte litt avspaseringstid.

Så deilig å komme opp på fjellet. Til kald, klar luft og helt nydelig natur. Fjellet var helt magisk på lørdag, med rim på alle strå, gress og tuer. Gutta hoppet på små isflak for å finne ut hvilke som var gjennomfryst, og hvilke de kunne knuse, og hvertfall den ene av dem var rimelig kald på tærne da vi var på vei hjem igjen.

Vi skulle gå helt ned til rasteplassen ved Ukstjønnet, men det vi husket som bekken, hadde blitt til en stor elv siden sist. Så den klarte vi faktisk ikke å komme over, med mormor, sekk og hund. Så da ruslet vi heller ned til vannkanten, og spiste kjeks og kastet isklumper ut på isen på vannet.

Kameraet fikk også være med ut og lufte seg, det er lenge siden nå. Deilig å kjenne at gleden ved å ta bilder fremdeles er der, selv om det har blitt litt lenge mellom hver gang.
Det var ikke så lett, da jeg skulle holde styr på ett stykk vilter hund i langline samtidig som jeg gjerne ville knipse litt, men jeg kom jo faktisk hjem med ganske mange fine motiv.

Motivene er hvertfall tro mot slik det føltes på fjellet. Kaldt, og utrolig klart med en så fantastisk sol. Lenger ned mot hytta lå tåka tett, men på toppen av fjellet var det nydelig.

Kanaal Antwerpen

Da jeg var på studietur, besøkte jeg Kanaal. Et spesielt vakkert kulturelt område utenfor Antwerpen. Prosjektet er kunsthandler Axel Vervoordts fortjeneste, og har tatt 18 år å ferdigstille. I dag fremstår området som vakkert og gjennomarbeidet, hvor gamle bygninger omtenksomt er tatt vare på, og nye er satt opp som en fortsettelse av de gamle. Mellom bygningene er det smale, nesten gjengrodde stier, gjennom små skoger med hasseltrær. Axel Vervoordt selv, sier at Kanaal er et sted hvor kunst, arkitektur og natur er blitt ett.

Området var opprinnelig et destilleri, med flere store siloer og andre gamle bygninger. Disse bygningene er nå nitidig omgjort til galleri, workshops, restaurant og bakeri, i tillegg til nesten hundre leiligheter.

Hele området er så stille og rolig, og solen slippes vakkert ned mellom bygningene.
De gamle bygningene står gjerne nakne og tomme, med fantastiske lysinnslipp som skaper de vakreste skyggevirkninger. Vi tilbragte en liten time på dette stedet, og det er virkelig noe helt for seg selv.

Absolutt en av mine favoritter på studieturen.

Blant annet HER kan du lese mer om prosjektet.