søndag 30. desember 2018

Nest siste dagen i 2018





Nå har jeg holdt meg under dyna i en seng eller i en sofa i nærmere én uke. I sittende, slumpende, liggende, sovende og slumrende stilling. Formen har gradvis gått nedover etter julaften, og på fredag krøp jeg til korset og forlangte å få medisin. Så i dag, da det kom et blaff av overmot og energi, måtte jeg bare kaste meg i bilen da jeg så at det kom til å bli en spesielt vakker solnedgang. Jeg kjørte mot sola og rimet på trærne, og endte på Fetsund Lenser.

Jeg kom meg over glattisen og ut på stiene laget av trelemmer ute i Glomma, og der fant jeg de vakreste motiver. Jeg og de tre andre hobbyfotografene som var i nøyaktig samme ærend lot kamera gå og flyten komme.

Og for en liten stund glemte jeg at det sprenger i bihulene og verker i brystet. Jeg kjente på meg at bildene kom til å bli fine. Det er noe man bare liksom vet, og det er en så deilig følelse.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du bruker av din tid og legger igjen noen ord!