onsdag 2. oktober 2019

Co-working og shopping I Antwerpen






I Antwerpen var vi ikke bare innom fantastiske Hotel August og den vakre restauranten The Jane, men vi var innom flere Kontorhotell, og vi rakk til og med å presse inn litt shopping på slutten av turen. 

Jeg jobber med Spaces i Norge, så jeg syns det var spesielt interessant å få sett noen andre kontorhotell enn de jeg selv jobber med hjemme i Norge. Et kontorhotell, eller co-working space, som det også heter, er en type kontorfellesskap hvor man leier en plass, ett kontor eller flere, og deler på andre kontorfasiliteter. Man blir en del av et miljø og får gjerne tilgang til flere og bedre fasiliteter enn man kanskje gjør på et tradisjonelt kontor. Som for eksempel topp møterom, event space, treningssenter, restaurant, blant annet.  

På slump ramlet vi innom Stokers, et co-working space i Antwerpen. Veldig kule lokaler med rå detaljer som teglsteinsvegger, stålgulv og røffe himlinger og detaljer. Veldig fint!

Vi var også innom Fosbury & Sons, et helt spesielt co-working space med en røff og eklektisk stil. Her fikk vi ikke ta bilder inne i arbeidslokalene, men jeg tok noen i fellesarealene. Fantastisk fine detaljer og veldig gjennomført og annerledes.




Antwerpen kan virkelig by på noen fine butikker. Her skulle jeg gjerne hatt enda litt bedre tid!
For eksempel var denne rosa sukkertøydrømmen helt nydelig. Café i front og skjønnhet og beauty innerst.



Antwerpen hadde også de helt minimalistiske butikkene og galleriene, og de mer frodige med et varmere uttrykk og.



Antwerpen er absolutt en by jeg anbefaler om du er interessert i design.

---






torsdag 26. september 2019

The Jane & August i Antwerpen







Å dra nesten en hel arbeidsuke på studietur er alltid litt vondt akkurat når man skal gå på bussen og dra. Det er alltid så mye man skulle ha gjort før man setter seg på det flyet. Men så er man på vei, og kan glede seg over å se nye byer, spise på nye restauranter og ta inn ny inspirasjon.
Og det var akkurat det jeg gjorde sammen med tretti kollegaer forrige uke, da vi besøkte Den Haag og Antwerpen!



Kameraet var med, og først vil jeg gjerne vise noen bilder fra den vakreste restauranten jeg noen gang har besøkt;, The Jane. Den var stengt da vi var der, men vi klarte å snike oss inn for en titt og noen bilder.

Jeg elsker ALT ved denne restauranten! Møtet mellom det gamle bygget og det nye kjøkkenet rammet inn av glass, fargeholdningen, de myke møblene, den enorme lysarmaturen og det FANTASTISKE taket!

Vi hadde håpet å spise her, men med bordreservasjoner minimum tre måneder i forveien, og selskap på max åtte personer, så gikk ikke det så bra. Men jeg er egentlig glad jeg fikk sett denne restauranten i dagslys.





Rett rundt hjørnet i dette kule området av Antwerpen, ligger det et helt fantastisk hotell; August.
Her er hvert eneste lille hjørne og krok et vakkert stilleben. Nydelige, rolige farger og dramatiske kontraster mellom det krispe hvite og det sorte.

Gamle detaljer var vakkert tatt vare på, og de små detaljene gjorde alt sobert og delikat.
Hit skal jeg tilbake!







søndag 15. september 2019

Om å forlate Instagram





Så. Jeg har bestemt meg for å forlate Instagram.

Kanskje det er derfor du har havnet her, og leser dette innlegget nå.
Dette har jeg tenkt på en stund, og jeg skal forsøke å forklare hva jeg tenker.

Jeg vil være mer tilstede, og jeg vil være mer tilgjengelig. Jeg vil ha mer frihet, mer tid og mer tilstedeværelse. Instagram, og forsåvidt alle andre sosiale medier, jobber hardt for å prøve å hindre at jeg får det jeg ønsker meg mer av. Algoritmene vil at jeg trekkes mot telefonen i tide og utide, at jeg scroller formålsløst, at jeg lokkes av fin design og tilrettelagte kontoer og reklame. Instagram blir vanskeligere og vanskeligere å forlate, nettopp fordi min scrolling bidrar til at det jeg ser blir spisset og tilpasset mine (såkalte) behov og ønsker.

Men jeg ønsker ikke å se enda et fint hjem, et vakkert naturbilde, noen unger jeg ikke kjenner eller influensere med feiekost-øyne som prøver å selge meg vippeserum. Jeg er så lei av det. Jeg vil ha tid og tilgjengelighet i hjernen til å høre på den lange historien om et ekorn som hoppet fra tre til tre, som lette etter en nøtt, som nesten falt ned, og som til slutt pilte inn i skogen, fortalt med store øyne og innlevelse av en liten gutt etter endt skoledag. Jeg vil ha tid til å kjede meg. Eller at jeg lengter etter å lese boka mi når jeg plutselig har en halvtime på sofaen. Jeg vil kunne se på en film uten at hånda automatisk tar opp mobilen og begynner å scrolle så fort det er tissepause eller hente-godis-pause. Hvor mange har ikke gjort som meg? Omtrent kommet til bevissthet med mobilen i hånda, som om jeg ikke lenger har en fri vilje?



Den andre viktige grunnen, er at jeg er redd jeg ikke har min egen, genuine kreativitet intakt lenger. Jeg ser så mye. Så mye fint, kult og trendy, at jeg er redd jeg ikke klarer å komme opp med en eneste autentisk idé om jeg prøvde. Og er det noe jeg er avhengig av i mitt yrke, er det å være kreativ. Jeg er så lei av å resirkulere en eller annen idé jeg har sett. Jeg forstår samtidig at jeg ikke er genial. Jeg forventer ikke å finne opp hjulet på nytt akkurat, men det hadde vært fint å ikke falle for fristelsen og gå i "trendy-fella," bare fordi Instagram har fortalt meg i lang tid hva jeg burde syns er fint og bra. Jeg vil fortsette å la meg inspirere. Men jeg vil oppsøke det på mine premisser. Og jeg vil finne tilbake til de dager da jeg kunne finne enorm inspirasjon i en sommerfugl med vakre farger, en refleksjon i en vannpytt eller å sitte på i en bil og kikke på ting som føk forbi.

Så. Hvorfor sletter jeg ikke alle sosiale medier, kan du kanskje lure på? Og hvorfor ikke bare slette denne bloggen? Fordi Instagram er min akilleshæl. Instagram har det brukergrensesnittet som treffer meg. Det har noe hverken Facebook, Twitter eller Youtube har. Uten at jeg klarer å sette fingeren på det. Det er kanskje derfor det er så avhengighetsskapende. Og denne bloggen? Den fortsetter som før. Her kan jeg legge ut så mange bilder jeg vil, uten at noen forteller meg at jeg ikke kan croppe dem akkurat i det formatet jeg vil. Her kan jeg skrive lange (kjedelige) tekster. Og jeg trenger ikke å tenke på likes. Eller hvem som ser det. For i motsetning til Instagram, får jeg ingen indikasjon på hvem som har sett dette. Og det er deilig. Og befriende.

Så bloggen består. Og jeg kommer til å fortsette og dele. Bare på en litt annen måte.
Så du er hjertelig velkommen til å følge meg videre på min vei her. Og hvis du skulle ønske du kunne legge igjen en like en gang, er det ikke verre enn å legge igjen en kommentar.



---------




fredag 16. august 2019

Endelig fredag







Endelig er det fredag, og jeg har overlevd første jobbeuke!
Det er ikke bare bare å komme inn i gjenge igjen. Gutta har hatt fri også denne uken, så det har ikke vært fullt så hektisk som det kommer til å bli neste uke.
Men før hverdagen er ordentlig igang er det helg!

Tenk at det lille nurket vårt straks er ett år!
Rampete, kosete, snill, utålmodig og leken er hun. En perfekt liten lekekompis for gutta, og en fin turvenn.

Hun har vært hos oss i åtte måneder nå, og har vokst fra et bittelite nurk til en pen og sterk frøken. Hun heter Zimba og er en Staffordshire bullterrier. En av de aller fineste rasene å ha som en familiehund.

Nå er det litt fredagskos med en film kanskje, før det er senga. For selv om det er helg, betyr det ikke at den er tom for planer ;)





mandag 12. august 2019

Sommerhus - entré




Det eneste rommet vi ikke gjorde noe med i sommerhuset (bortsett fra badet, det tar vi neste år), var gangen. Den har så fine blå toner som bare må beholdes. Veggfargene er visstnok et resultat av at forrige eier fikk overskuddsmaling som ingen ville ha til en billig penge. Noe jeg syns er blitt riktig så vellykket.

Det står en gammel kommode her, og en liten krakk som man ser har vært med på litt av hvert opp igjennom årene. På veggen henger et vevd teppe, som jeg er ganske sikker på at en av de tidligere beboerne har laget. Alt dette beholdt vi, og jeg syns dette rommet er en viktig del av identiteten til det lille huset vårt.


søndag 11. august 2019

Kjøkken og nye stoler





Så var visst sommerferien over for denne gang. Jeg føler jeg har hatt laaaang sommerferie, så jeg skal ikke klage. Jeg har pusset opp et hus i ferien og hatt masse tid til å slappe av! Det er ikke dårlig!

I morgen starter hverdagen igjen. Hvertfall for oss voksne. De små har enda en uke med ferie, hvor de får lov til å løpe rundt i nabolaget og herje sammen med venner. Men så er det hverdag for alle mann. Det er godt å føle at man har litt oversikt før skolestart og en hektisk høst, så denne siste uken hvor jeg har vært hjemme, har jeg ryddet, kastet og sortert ting så det forhåpentligvis skal være litt enklere å gå hverdagen i møte.

Et av rommene som trengte litt kjærlighet var kjøkkenet. Vi trengte et par nye stoler, for jeg begynte å bli litt lei av å spise middagen på tripptrapp stol. Gutta sitter som regel i sittebenken, og da er det like greit å ha noen fine stoler til kjøkkenbordet. Litt vemodig er det å ha fått så store barn at man ikke trenger tripptrapp på kjøkkenet lenger. Rart å tenke på at i dette rommet har de griset og rotet, kastet mat og lært å spise selv. Middagene fortoner seg litt annerledes nå enn det de gjorde da vi flyttet inn for over syv år siden. Selve kjøkkenbordet fikk en rask overhaling med hvit lasur i dag, og jeg syns det holder koken fint etter mer enn ti år.

Jeg kom over et supertilbud på tre stoler fra Hay her om dagen og slo til. Stolene var i to ulike grønntoner og én gul, noe som passet helt utmerket på kjøkkenet. Den siste stolen står på kontoret, for der trengte vi en sitteplass til nå som vi er flere som både gjør lekser og jobber der.




En liten bukett med grøftekantblomster ble med hjem fra lutfeturen med Zimba, og nå ble det riktig så koselig i kroken på kjøkkenet. Hverdagsmiddager; her kommer vi!


---



tirsdag 6. august 2019

Sommerhus - kjøkken før og etter





Kjøkken og stue er strengt tatt ett samlet rom i det fine sommerhuset vårt, men jeg har delt opp innleggene, for jeg har jo tatt så utrolig mange bilder. Noe av det fineste med huset vårt, er faktisk at oppholdsrommet er så stort, og at det er mulig å ha flere forskjellige steder å oppholde seg og sitte, ligge eller sove, alt ettersom. Det kommer godt med når man er to store, to små og en hund på samme plassen i fire uker av gangen.




På kjøkkenet var det en typisk 70-tallsinnredning med rustfri utslagsvask og høye overskap med skyvedører. Denne måtte vi jo selvfølgelig beholde. Den var malt i bonderødt- og blått, vi pusset den og malte tre strøk med en veldig fin grønnfarge. Vi hadde tenkt til å bytte håndtakene, men det viste seg å være ganske vanskelig å finne noen som passet, så da beholdt vi bare de vi hadde, av frykt for å ødelegge skuffene om vi tok nye hull. Et godt tips om du har noe lignende, er å legge dem i klor en liten stund, da blir de mye hvitere. Vi har også gjort dette med gamle lokk til stikkontakter og lignende, og det funker som bare det!


Vi var så utrolig heldige å få med alt av dekketøy i kjøkkenhyllene, alt det tok vi selvfølgelig vare på. Hyllene var litt slitt, så jeg har lagt dekorfolie på hylleplarene for å få dem rene og litt mer delikate å ha kopper og glass på. Vi supplerte med Ikea-innredning for å få litt mer benkeplass. Og nå har vi skuffer til alt det vi trenger i sommerhuset vårt. Vi valgte eik på innredningen fra Ikea, slik at den ikke stikker seg for mye ut. Ny kjøkkeninnredning i sånne gamle kjøkken, blir gjerne litt voldsomme, da den originale innredningen gjerne er både lavere og grunnere enn dagens standard. Vi valgte en benkeplate i eik laminat. Det strider egentlig imot alt jeg tror på, å velge et materiale som ikke er "ekte," men her var det faktisk det riktigste valget. Benkeplaten og innredningen går i ett, og laminat har blitt så fint nå at du nesten ikke kan se at det er plast ;)

De fine porselenskrukkene og hyllen på veggen fulgte med huset, jeg har bare malt hyllen i samme farge som innredningen. Spisestuemøblene stod der, og de passer perfekt. Vi har også en ileggsplate til bordet, så nå kan vi ha mange gjester! Jeg har alltid hatt lyst på et rundt spisebord, og det er så hyggelig å spise sammen der, eller spille kort på kveldene.

Vi gjenbruker alt vi kan, og vi rakk å henge opp litt av den morsomme dekoren som var der fra før av før vi måtte sette nesa hjemover. Og hvilken lykke det var da vi fant ut at Kenwood kjøkkenmaskinen som stod der ikke bare fungerte ypperlig, men også passet perfekt i fargene!


 Og sånn så det ut før: