søndag 16. juni 2019

Birks Bakeri er åpent!



Det er vel ingen tvil om at dette var en suksess!

Siste kaka bakte vi i dag tidlig, før vi dekte på med tepper, bord og stoler på gårdsplassen, og hang opp skiltet i nærmeste lyktestolpe. Gutta plukket blomster, og satte fram krakker. Boller, kanelboller, muffins og sjokoladekake stod klart til kundene, og jammen kom det ikke noen med én gang!


Bestevennen kom også med muffins han hadde laget, og sammen solgte de, telte penger og regnet vekslepenger. Det var liv og røre på gårdsplassen, og veldig morsomt for alle som var med!

Vi hang til og med opp et skilt i bunn av veien vår, for å prøve å få kunder inn fra veien.




Vi ga oss da vi bare hadde to kanelboller og tre muffins igjen, og da var vi litt slitne alle mann tror jeg.

Jeg er ganske sikker på at dette er noe vi må gjøre om igjen, for dette var ordentlig morsomt. Og jeg tror jeg syns det var like gøy å gjøre i stand som det Birk syntes. Også håper jeg at de tenker tilbake om tjue år og sier: "mamma, husker du da vi hadde bakeri på gårdsplassen? DET var gøy det!"





lørdag 15. juni 2019

Birks Bakeri






Det var vel i fjor en gang at vi startet å snakke om å lage et Bakeri.
Men sommeren kom og gikk, og vi rakk visst aldri å gjennomføre. Men tidligere i år lovte jeg min bakeglade gutt at det skulle lages Bakeri. Og i morgen har dagen kommet for åpningen av Birks Bakeri.



Vi har brukt dagen i dag til å bake, og har laget kanelsnurrer, boller og muffins. I morgen skal vi lage sjokoladekake, i tillegg til å ordne i stand til bakeriet foran garasjen.  Vi har malt skilt som skal henge nede ved bilveien, og lokke kundene inn i Bakeriet.

Det har vært et strålende vær i dag, med løping i vannsprederen innimellom slaga. Vi satser på at været blir bra i morgen også. Det er ikke meldt så bra, men så lenge det er opphold, så blir det Bakeri!





Det er en liten gutt som gleder seg veeeldig til dette Bakeriet.
Nyheten er lagt ut på Facebook, og nå håper vi at det kommer noen som vil smake på kakene!



torsdag 13. juni 2019

Syrintid





Syrintiden er vel strengt tatt nesten over, men i pinsen fant jeg et stort tre som fremdeles hadde både blomster og knopper. Det er vel ingenting som slår duften av syriner når de blomstrer? Jeg tok med meg en stor bukett inn, og det ble nesten litt for mye av det gode!

De holder seg ikke så godt inne, men jeg liker å nyte dem den lille stunden de er fine inne i stua.

Som vanlig er jeg overlykkelig over at sesongen for gratisblomster er igang, og jeg prøver å alltid ha friske markblomster på bordet i sommermånedene. Akkurat nå ser jeg at lupinene har tatt over for syrinene. Lupiner er jo egentlig ugress, men det kan jeg ikke skjønne. For de er nesten like fine som syriner.





tirsdag 11. juni 2019

Et sommerhus blir til



Nå var det virkelig på tide å få ut et nytt innlegg her inne! 

Det er bare et par innlegg siden det var full vinter og julestemning her, men i virkeligheten er det nesten et halvt år siden forrige innlegg. Vinter og snø er heldigvis bare et blekt minne, og våren er her med full styrke. Vi har vel strengt tatt gått inn i den første sommermåneden også, og det er utrolig nok snart på tide å reise tilbake til sommerhuset vårt!



Vi tilbringer hver sommerferie på Tysnes, i mammas fine barndomshjem i Nordland. Nå har familien økt så mye at tre små soverom begynner å bli bittelitt trangt. Vi har de siste årene lurt veldig på hva vi skal gjøre. Skal vi bygge en ny hytte ved siden av det huset vi har? Skal vi prøve å kjøpe noe i området? Bygge om den gamle låven? Sove i campingvogn?

Forslagene har vært mange, og ikke alltid like gode.



Det aller viktigste for oss var at vi alle ble værende på samme sted. Å være noen kilometer unna var ikke aktuelt for meg, det er jo det tunet og den utsikten som er sommerferie for meg. Å være for langt unna akkurat den gressplenen jeg løp barbeint over hver sommer etter to dager i bil, ble liksom ikke det samme.

Så da vi endelig fikk kjøpe et dødsbo som til og med er nærmeste nabo til vårt opprinnelige hus, måtte vi jo bare ha det! Budrunden foregikk den siste uken av ferien vår, og etter en utrolig nervepirrende ettermiddag, kunne vi endelig si at vi var de nye eierne! Nøkkelen fikk vi den aller siste dagen av ferien, og vi rakk akkurat å feire med chablis på den noe falleferdige terrassen vår før vi kjørte sørover igjen. Huset fikk vi fullt møblert, med bestikk i skuffene og kaffe i skapet.




Nå venter en spennende og morsom oppussingsjobb, og vi har gjennom vinteren jobbet med hvordan det hele skal bli til slutt.

Interiøret blir selvfølgelig inspirert av de lyse nettene og den vakre naturen rett utenfor døra. Heldigvis er huset relativt enkelt å gjøre noe med. Gulvet er slipt for noen år siden, og har fin, smal plank. Veggene trenger stort sett ikke noe annet enn litt beis. Vi prøver så godt vi kan å ta vare på det som er i huset, og har lyst til å beholde så mye som mulig av følelsen i huset. De fleste av de gamle møblene går ut, blant annet sofaer, stoler og madrasser. Naturlig nok. Men mye blir.




Med huset fulgte det et uthus fylt til randen av alle mulige slags ting. Stoler, bord, ved, materialer, gressklippere, vinduer, dører og alt annet man kan tenke seg. Gleder meg til å åpne den om ikke så lenge, og se om den skjuler noen skatter.

Også et naust med båt fikk vi med på kjøpet. I naustet var det alle mulige former for gull. Gamle, rare stoler, oljekanner, trekasser, tau, garn pluss uendelige mengder andre ting. Lykke for en sånn som meg.



Det første flyttelasset har allerede dratt, da mamma kjørte nordover i dag tidlig, og fylte bilen med det hun fikk plass til. Søster tar resten av lasset med seg, og ordren på Ikea ligger klar til bestilling.
Beis, maling, sengetøy, gardiner, kopper kar og kniver er på vei nordover, og vi gleder oss såååå mye til å sette igang!

Gjett om det er noen som gleder seg til sommerferie?!?



søndag 20. januar 2019

Boligreportasje i Aftenposten






For et par år siden var hjemmet vårt på trykk over flere sider i Rom123. En kjempefin artikkel!
Nå har den virkelig fått sin renessanse, da den denne uken har vært i Aftenposten Bolig (som hovedsak), Adressa, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergen Tidende!

Jeg har fått masse fine kommentarer både på facebook, Instagram og til og med på mail, i tillegg til ansikt til ansikt. Må jo si at det er morsomt. Jeg jobber med å ikke syns at det er flaut, for jeg kjenner at janteloven ligger godt forankret i meg. "Du skal ikke kommer her og tro at du er noe, liksom.."

Men artikkelen er koselig og godt skrevet og viser bare hvordan akkurat vi bor. Og at andre syns det er inspirerende og fint, er jo bare hyggelig.

Fargegjengivelsen er jo så som så på avispapir, så bildene er ikke de flotteste. Men virkelig et koselig gjensyn!





Nå nytes siste rest av søndagen, før en ny uke står klar og venter på oss!

---




fredag 4. januar 2019

Året 2018 i bilder




Nok et år er gått, og man begynner å tenke, bevisst eller ubevisst,  - hva har jeg gjort dette siste året?
Sånn egentlig?

Det er lett at hele året drukner i klesvask, matpakker, lekser, rutiner og hverdag. Og jobb. Mye jobb.
Men så tenker jeg et lite hakk videre og innser at året faktisk har inneholdt så mye mer. Vi har feiret fine bursdager, vært på cruise i Middelhavet, reist til Milano, Budapest, kjøpt sommerhus, satt opp (og mistet) et drivhus, hatt en førsteklassing til og ikke minst har vi hatt mange, fine hverdager. Hverdager hvor sola har skint skarpt inn i stua, hverdager med latter, lekeslåssing, filmtitting og gjennombrudd på lesefronten.

Jeg har spolt meg gjennom året i bilder, og har lyst til å lage en kort (eller lang) oppsummering her.


Begynnelsen av året inneholdt morgener med tente lys, flere bursdager og tur på hytta. En deilig jobbtur til Milano satte standarden med masse sol og varme.




Våren gikk stort sett med til å bygge drivhus, ordne i hagen og å ha verandadøra åpen så mye som mulig. Vi kunne begynne å ane konturene av den fantastisk varme sommeren vi hadde i vente.



Sommerferien begynte rimelig bra på verdens største cruiseskip. Vi var hele storfamilien på tur, og startet i Barcelona, stoppet innom Palma, Marseille, Porto Venere, Civitavecchia, Napoli og Capri. En helt fantastisk tur som vi aldri kommer til å glemme.




Noen uker senere kjørte vi nordover mot mitt barndoms paradis; Tysnes.
Her tilbragte vi late dager med fisking, turer i fjellet og i fjæra, vi levde livet i et rolig tempo med baking og sløving. Da vi siste uken før vi reiste hjem også fikk kjøpt nøyaktig det sommerhuset vi har siklet på i et par år, var lykken komplett! Nå blir det oppussing til sommeren, og planene er allerede godt igang. Eget innlegg om det fine sommerhuset vårt kommer.




Hjem fra ferie til et uttørket drivhus jeg med nød og neppe klarte å bringe tilbake til live. For deretter å miste det i den verste stormen på Romerike på over 30 år. Det eneste som stod igjen var fundamentet, alt annet hadde vinden tatt. Jeg klarte å redde sitrontreet mitt, tomatplantene og en del krukker, men det var alt. Tomatplantene fortsatte sitt liv innenfor terrassedøra, og ga en fin avling utover høsten.

Jeg var helt knust, og har vel egentlig ikke kommet meg over det enda. Jeg har store planer om et nytt drivhus, men det blir kanskje ikke i år.




Høsten kom og gikk med magiske farger, høstferie på fjellet, Halloween, uteklær, vottetrøbbel og cherrox. Høsten syns jeg var som en grøt hvor jeg stort sett gjorde det jeg kunne for å holde hodet over vann. En av de aller fineste helgene var da jeg og Einar fikk en frihelg på Spa i Larvik. En helt nydelig helg.




Julen kom med den verste forkjølelsen noen av oss har hatt på lang tid. Fire av fire var slått ut, men vi klarte å gjennomføre det viktigste allikevel.



Det er lett å glemme at året består av 365 dager, og at ingen dager er helt lik den forrige. Selv om det fort kan se sånn ut. Jeg gleder meg til 2019 og alt det rare, morsomme, teite, slitsomme og kanskje triste dette året vil bringe med seg.